Roma - En by i ruiner

Roma er et kaos. Romerriket har hatt sitt fall og alt er ut av orden. Det er de rike som har kontrollen. Makta ligger i pengene. Jeg er bare en ussel håndverker, slik de rike sier, men det er jeg som reparerer og lager det de trenger. Det er klart at de rike og mektige i Roma har slaver eller tjenere som det så fint heter. Det er de som kommer til meg når noe er galt eller det er noe de trenger. Aller helst skal jeg gjøre jobben så raskt at slavenes herrer ikke merker at noe var galt. Uansett, jeg bryr meg ikke stort. Jobben blir gjort og jeg får penger. I Roma overlever man ikke lenge uten penger i disse tider.

Tidligere denne uken ble flere tilfeldige borgere i Roma drept. Ryktene sier at dette var vellstående menn som hadde mye penger. Lovlydigheten hersker og man må arbeid for sin egen overlevelse.

Det er tøffe tider. Drap, voldtekt og ran er vanlig nå. Jeg holder meg inne hele dagen, for jeg vet at de som trenger meg kommer inn. Sjelden går jeg ut, i frykt av mitt eget liv. Fordi, etter Romerrikets fall har det blitt mangel på arbeid. Dei få som har arbeid blir plaget og plyndret. Noen blir til og med drept slik at de kan ta over jobben deres.

Her i verkstedet mitt bor jeg med min kone og fire barn. Barna trenger jeg til å hjelpe meg med arbeidet. Hadde det ikke vært for dem, ville jeg ikke kunne arbeidet som håndtverker. I dette lille verkstedet sover vi, spiser og underholder oss selv. Lite mat og urent drikkevann har blitt en del av hverdagen vår.

Mange bygninger har rast sammen i Roma, noe som har ført til at enkelte områder av byen er innesperret. Man får ikke tak i mat og drikke. Flere personer som bor ved siden av verkstedet mitt har død den siste tiden. Dette er ikke det samme Roma som var da mine forfedre levde her. Da var det fryd og glede, mens nå ser Roma mer ut som en øde planet enn en by


10 år senere

Det er lenge siden jeg skrev nå. Den tiden var alt kaos og man måtte kjempe for å overleve. Roma har begynnt å forandre seg litt, men det er enda et stor klasseskille her. Jeg som er en pleiber har lite å si i samfunnet. Patrisierene har makta, altså de som er rike. Mye har forandret seg på disse årene. Det som rammet familien vår mest er at vår yngste sønn døde av en sykdom i fjor. Det var tungt for hele familien. Jeg har selv vært igjennom mye som håndtværker. En god stund var det ingen som trengte hjelp fra meg, det førte til at vi ikke hadde råd til mat å drikke. Nå derrimot har jeg mye å gjøre. Jeg har til og med et stort prosjekt hvor jeg lager en seng til en en mann med navnet Pilus Conatilus. Han er en velkjent herre i Romas gater. Han og hans famile har stått sterkt i senatet i århundre. "God belønning" har han lovet meg.

Gatene i Roma er roligere nå. Voldtekt og drap er ikke lengre vanlig i gatene. Ting har på en måte begynnt å bli roligere. Det er flere arbeidplasser ledige, mere penger i omkrets og bedre humør hos borgerne. Desverre er ikke demokratiet noe bedre, derfor er slaveri fortsatt lovlig i Roma. Jeg var selv slave da jeg var barn, og det er ikke noe jeg vil skal være lov.

Livet mitt er mye bedre nå, med unntak av mitt tap av min sønn. Byen min har fått nytt liv, men det er fortsatt mye igjen for at Roma skal se ut som den en gang gjorde.

(oppgave 1)